Jeg vil fortelle litt om noen bak innspillingen av denne filmen, men først litt om selve filmen og produksjonen. Etter min mening en av de bedre norske filmene som er laget.

For 16 år siden mistet jeg mye av fingrene i koldbrann. Når noen spør hvordan jeg fikk koldbrann bruker jeg å svare: «det var på vei ned fra Mount Everest»

Denne lille historien dere skal få fra meg nå må jeg grave dypt etter. Den ligger i en skuff, nedgravd langt bak i hjernen. Dette er over 30 år siden, på slutten av 80-tallet og det meste er fortrengt for lenge siden. Den er såpass fortrengt at jeg ikke husker år eller alder nøyaktig. Men det er fra årene rundt 9-12 år. Dette var over en to års periode. Dette er heller ikke noe jeg har snakket veldig mye om til andre.

Som mange av dere sikkert har sett, så har jeg et stort arr på kinnet. Det arret fikk jeg i januar 1999. Jeg har lagt ved noen bilder der dere ser dette arret. Krigsskaden min🤣

Midnattssol er jo utrolig vakkert, og tusenvis av turister strømmer til Nord-Norge hvert år for akkurat dette skue. Sitte i fjærsteinene med en kald øl og se utover fjorden på midnattsola. Høres ikke det fint ut?

I denne lille historien skal vi tilbake til starten av 90-tallet. Ungdomsklubben i Kjøllefjord hadde samlet inn masse klær, hermetikk etc. til et barnehjem i Murmansk. Det ble ganske så mye de fikk.
Det endte med at ungdomsklubben ble bedt på besøk til dette barnehjemmet. Jeg husker ikke hvor mange som dro, men vi var en god del.Fortellingen
blir også mest glimt av episoder jeg husker. Er jo en del år siden.

Her er litt bilder fra et koldtbord vi lagde til en liten gutts barnedåp i dag

Det er veldig vanlig for de som slutter å ruse seg på narkotiske stoffer, at de bytter rus med noe annet. Sukker er en gjenganger her. Og det var det også for meg.

Vi hadde ikke betalt husleien på et par måneder der vi leide. Alle penger gikk jo til rus i den tiden. Jeg veide 60 kg, og livet var et helvete. I dag veier jeg 103.

I denne historien tar jeg dere med tilbake til 2006. Det var på våren om jeg ikke tar helt feil. Dette var kun noen måneder etter jeg startet med amfetamin. Og som jeg har fortalt før, var jo dette veldig gøy og spennende helt i starten.

For meg er mat en lidenskap, en kunst. Selv de enkleste retter burde man sette sitt eget lille preg på. Jeg vet at for mange er dette med matlaging et ork. Du må lage ett eller annet så det kommer middag på bordet.

For en god stund siden skreiv jeg et innlegg om hvordan det var å leve med en sykdom.

I det innlegget skrev jeg litt om hvordan bena mine ser ut, og hvorfor jeg ikke går i shorts for eksempel. Her er et lite utdrag fra den historien

Bena mine har fremdeles veldig dårlig sirkulasjon og hovner ganske så fort opp om jeg går eller jobber mye. Blodsirkulasjonen var såpass dårlig at når blodet skulle tilbake fra tærne og opp, gikk det så sakte at blodet skilte ut slaggstoffer som forandret fargen på bena fra knærne og ned.
Og slik er de fremdeles. Er nok litt bedre en de var, men ser nesten ut som om jeg går med lilla/røde strømper🤣Det fører også med seg at jeg nesten aldri går i shorts.

For de som ikke er kjent med konseptet «Hyttedagbok» Så er det et innlegg fra hytteturen. Ja, en dagbok. Jeg skriver i ord og bilder gjennom hele turen. Mange ganger om dagen. Deler også egne tanker og ideer. Det har blitt en tradisjon de siste par årene. Så da får lesere på en måte, være med på turen.

Alle oss som er over 35-40 ich har vel stått i en slik boks. Den gode gamle telefonboksen med tilhørende telefonkatalog.

Noen har kanskje hatt en dårlig smaksopplevelse med et produkt fra et billigmerke og unngår derfor alle andre produkter fra samme produsent, eller kanskje de har lest noe negativt om disse.

For å vite hva du får er et godt tips å sjekke ingredienslisten. Det er nemlig slik at selv om et produkt er billigere enn et annet, så trenger det ikke nødvendigvis bety at det er noe dårligere.

Ja, hvorfor ble jeg kokk. Det var ikke slik at jeg drømte om det fra jeg var liten gutt. Var ganske så blank på matlaging, og ikke mye jeg lagde av mat hjemme.

Livet bak murene er litt spesielt. Det blir fort et eget lite samfunn der inne. Ja, jeg var der i hele 23 måneder. Her vil jeg ikke gå spesifikt inn i ting som skjedde bak murene. Må huske at jeg var ikke alene der. Der var en god del mennesker, både kjente og ukjente for dere. Derfor er dette mer generelt om hvordan det var bak murene.

Som mange av dere vet, så har jeg sittet i fengsel i en del måneder. Ja, jeg satt 23 måneder i Skien fengsel. Mesteparten av den tiden jobbet jeg på kjøkkenet. Og er det jeg vil skrive om her.

Smør vs margarin er et tema som fort blir hett i matgrupper og på matsider. Margarin er fysj og æsj, smør skal brukes til alt!

Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser. Og noen ganger foregår den dansen nedover stilken på rosen. Og alle vet jo hva som skjer da. Ja, da stikker man seg. Og det svir i lang tid etterpå.

«You're Not You When You're Hungry» fra Snickers reklamen stemmer på en prikk, når det kommer til meg.

Da var det endelig mulighet for en liten hyttetur igjen. Det har vært travle tider i det siste. Så nå skal det bli godt med en liten time out. Vanligvis når jeg har skrevet hyttedagbok, så har dere fått bilder i teksten. På den nye nettsiden vår, kommer bilder i bunn. Så da blir det ikke like mange bilder. Velger heller ut noen bilder fra turen. Skrive kan jeg gjøre som vanlig.

Du leste kanskje overskriften nå og tenkte «DET SKAL VÆRE SIKKERT OG VISST!» Ja, du har så rett i det. Jeg er ikke noe helsefreak eller sunt kostholdfreak. Jeg syns alle må få velge selv. Har du lyst på noe godt og usunt, da er det helt opp til deg. Du er da voksen vel?

I denne fortellingen skal jeg tilbake noen år. Nærmere bestemt våren 2012.
Min daværende samboer (min sønns mor) og jeg ble utskrevet etter 3 uker avrusning og 6 måneder opptrening på Biri i Gjøvik kommune. For å gjøre det best for oss selv, flyttet vi ikke tilbake til Telemark. Da er det lett å falle tilbake til gamle vaner. Vi fant oss et hus å leie i Moelv/Hedemark.

Som de fleste av dere som følger bloggen min vet, så er dette en plass jeg skriver om diverse saker. Det meste er om mat, noe humor og noe seriøst. Og da som regel fra mitt liv. Jeg har levd et turbulent liv med både misbruk, kriminalitet, fengsel og narkotika.

Gjesteinnlegg fra kokkefruen
Som mange kanskje har fått med seg har kokkefruen i huset fibromyalgi. Kokken har derfor spurt om jeg ikke kan skrive et innlegg om hvordan det er å leve med det 🤞

Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive hvordan det er for meg å leve med en som har fibromyalgi.
Ja, for uansett hvor ille det er for henne. Så påvirker det også oss andre i huset litt også.

Jeg fikk dette fantastiske diktet tilsendt av Wenche Havig. Det er et dikt hun skrev i 2020. Og det var så bra, at det må bare deles med dere. Jeg har selvfølgelig fått lov til det.

Hei
Takk for flott matblogg. Tillater meg å sende disse versene om min barndoms mat fra 50-60-tallet, ekte Saltenkost.

Dette er et innlegg som ikke er så enkelt å skrive. Ikke bare for at det var mitt barn, men også for at det skjedde for 19 år siden. Så veldig detaljert er litt vanskelig å få det. Jeg har da ikke hukommelse som en elefant heller. Uansett så skal jeg prøve å fortelle så godt jeg husker.

Dette er over 30 år siden, på slutten av 80-tallet og det meste er fortrengt for lenge siden.

Hele Norges matmor, Ingrid Espelid Hovig, døde 3. august 2018. Hun ble 94 år gammel.

Alle vet hvor skadelig rusmidler er, uansett hvilken rus. Her snakker jeg ikke lykkerus, den værste skaden du kan få da. Er en forstrekt smilemuskel. Eller om du tar et lykkehopp og lander feil. Da er det lett å tråkke over. I hvert fall for oss som er litt skrøpelig fra før. Så av erfaring, har jeg sluttet med det.

Kan man få noen andre til å slutte med rus?
Det er et spørsmål mange familier stiller seg. Og det eneste svaret som er, det er dessverre nei. Du kan ikke få noen andre til å slutte med rus. Her snakker jeg av egen erfaring. Og erfaringen til de fleste rusmisbrukere jeg har snakket med. Og samtaler med rusarbeidere, leger, sykepleiere etc.

1.11.11 er en viktig dag i min kalender. Det er altså 12 år siden i dag.

Gjesteinnlegg fra Kokkefruen

Jeg har en spennende nyhet å dele med dere – Toms Matprat har fått en helt ny hjemmeside! Etter flere måneder med planlegging og hardt arbeid er jeg stolt over å kunne presentere en moderne, brukervennlig plattform hvor dere kan finne alle mine oppskrifter, tips og triks samlet på ett sted.

Deig og meg er Toms matprats andre kokebok. Dette er en ren bakebok med gjærbakst, kaker, kjeks og mye mer.