Misbrukt som barn (Kjøllefjordsaken)

Dette er over 30 år siden, på slutten av 80-tallet og det meste er fortrengt for lenge siden.

Den er såpass fortrengt at jeg ikke husker år eller alder nøyaktig. Men det er fra årene rundt 9-12 år. Dette var over en to års periode. Dette var heller ikke noe jeg har snakket veldig mye om til andre, før jeg ble godt voksen. Jeg har jo skrevet om dette på bloggen før også. Som dere vil se nederst i innlegget. Så har jeg lagt inn mange bilder fra dokumentaren (undersøkelsene) IFinnmark lagde om Kjøllefjordsaken.

Som mange av dere vet er jeg oppvokst i Kjøllefjord i Finnmark. Ei lita bygd med under 1000 innbyggere. Der hadde jeg en helt ok oppvekst, men det var noe i den oppveksten som ikke var helt bra.

I Kjøllefjord hadde vi en pedofil. Han var ikke kjent som det den gangen. Litt tilbakestående i tillegg. En skikkelig bygdeoriginal.

Han lurte oss barn med penger og godterier. De større barna fikk tobakk. Da måtte vi bli med han til et forlatt fiskebruk, en fraflyttet hus, en tom garasje etc. å utføre seksuelle tjenester. Vi var jo små barn og turte jo ikke si nei til noen voksne. I denne gruppen var vi seks barn trur jeg. Ingen av oss visste jo om hverandre før i ettertid. Mange år etterpå var det mange flere barn som ble misbrukt av samme mannen. Han var ikke frisk nok til fengsel, men var innom et sykehus ei stund.

Senere fikk han aldri lov å gå alene i Kjøllefjord. Måtte ha noen som passet på han døgnet rundt. Om han lever den dag i dag vet jeg ikke.

Jeg husker jeg jobbet på hotellet i Kjøllefjord i 2001. Da sto jeg en lørdag i kassa på kafeen. Denne mannen med sin bror kom inn og bort til kassen. De ville ha en kopp kaffe. Mannen smilte til meg som ingenting hadde skjedd. Kan jo hende han ikke viste hvem jeg var så mange år etterpå. Serviceinnstilt som jeg alltid har vært, var jeg profesjonell og gjorde jobben min. Selv om jeg hadde lyst og hoppe over benken å drepe mannen. Heldigvis har jeg aldri sett han igjen etter den gangen.

Tilbake til misbruket. Dette er litt vondt å skrive om. Når det kom til "tjenester" jeg måtte være med på, så er det snakk om: Ronke han og ta den i rompa. Det varierte litt etter hvilket sted vi var på. Var han sikker på at vi ikke ble oppdaget, kunne dette fort vare i 30-60 minutter. Man kan jo lure på hvordan en mann kunne gå rundt i Kjøllefjord med barn uten at noen reagerte. Vi satt ofte på sparken hans om vinteren eller gikk med han på sommeren. Og alltid vekk fra bebyggelse. Nei da, det var visst helt normalt den gangen.

Han hadde også en lek etter vi var "ferdig". Kjøllefjord er omringet av fjell, så er mange bakker. Dette var jo om vinteren da. Han klatret 50 meter opp i en skråning og sendte godterier eller penger nedover. Så måtte jeg fange de da de kom i full fart nedover.

Til slutt ble jeg stor nok til og si nei til dette. Jeg husket vi samlet en liten gjeng med venner. Vi var ikke gamle karene da. Vi hadde hjemmelaga sverd etc. Vi hadde en plan om å lure denne mannen bak et kommunehus i Kjøllefjord. Ei gammel brakke som var brukt av teknisk etat. Der skulle vi banke denne mannen. Planen funket fint den, jeg fikk lurt han bak huset der mine venner var samlet. Da løp alle de som rotter på et brennende skip. Jeg ble stående alene igjen. Jeg fikk snakket meg ut av situasjonen da og forsvant jeg også.

Etter dette kom fram i lyset ble jo PPT innkoblet. Og vi måtte gå på møter etc. Der fikk vi også en pose godteri. Akkurat som om det skulle hjelpe. Jeg var den eneste (som jeg vet) som ikke innrømmet at dette var skjedd. Jeg nektet helt til jeg var voksen. Alle de andre fikk erstatning fra staten, men skyldfølelsen var ikke verd 40-100 000 for meg. Best å nekte på at det har skjedd. Det har vel vært løsningen for meg på mange områder i ettertid.

Men jeg lever ennå. Klarer meg helt fint som jeg vet om. Jeg har gjort veldig mye dumt i mitt liv, men trur ikke dette var skylden i det.

Nederst er det bilder av teks fra undersøkelser som IFinnmark gjorde. Det er ganske mye tekst.