Livet bak murene

Livet bak murene er litt spesielt. Det blir fort et eget lite samfunn der inne. Ja, jeg var der i hele 23 måneder. Her vil jeg ikke gå spesifikt inn i ting som skjedde bak murene. Må huske at jeg var ikke alene der. Der var en god del mennesker, både kjente og ukjente for dere. Derfor er dette mer generelt om hvordan det var bak murene.

De første ukene jeg var der måtte jeg innom noe som heter a-avdelingen. Her satt man 23 timer på en celle. Man fikk 1 time lufting i en betongkloss. Man fikk gå ut i gangen for å hente mat når det var servering. Så inn på cella bak lås og slå igjen. Tiden går det meste til tv-titting og soving.

Etterhvert fikk jeg flytte opp til c-avdeling. Dette er et bygg med flere små (skal vi kalle det leiligheter) Det var 7 slike små leiligheter. Vi var 6 personer inne på min. Der er en celle for hver. Det er et langt spisebord. En liten sofagruppe og tv. Og et lite kjøkken. Vi var selvfølgelig innelåst inne på disse «leilighetene»

Vi ble låst ut fra cella på morgenen for å smøre oss frokost. Noen gikk på jobb, og de som ikke hadde jobb eller ikke ville. Måtte tilbake på cella igjen. Da måtte du tilbringe noen timer der inne. Du slapp en liten tur ut til lunsj, så inn igjen. Da satt du der fram til middag.

Om du hadde skole eller jobb på mekken, kjøkken, vasking, vaskerom eller snekkerverksted. Så var du der hele dagen fram til klokken 14 trur jeg. Akkurat klokkeslett kan jeg huske litt feil. Ganske mange år siden.

I starten jobbet jeg på mekken. Der satt jeg på en stol og klinket hjul. Altså små hjul som er under storhusholdningsutstyr. Et hjul skulle inn i feste, en bolt igjennom og den skulle klinkes fast med en liten hammer. Man lagde noen hundre av disse om dagen. Etter noen dager rykket jeg opp i gradene. Da fikk jeg borre hullene i disse festene. WoW tenker du nok nå. Så heldig! Ja, du kan jo si. Dette var virkelig givende arbeid. Men noe å henge fingrene i. Man satte små mål og prøvde å slå sine egne rekorder hver dag. Man var sammen med mange andre, og fikk pratet og tullet. Mye bedre en å være inne på en celle.

Etter et par uker fikk jeg jobben jeg hadde søkt. Den mest populære jobben i fengselet. Kjøkkenet Det gikk kanskje litt fort pga at jeg hadde utdanning fra før og hadde jobbet flere år som kokk. Vi tjente også 2-3 kr mer en de andre per dag. 2-3 kr ekstra er mye i fengsel. Vi hadde rundt 57 kr per dag. Dette var penger du fikk handle for 1 gang i uken. Da fyller man ut et bestillingsskjema. Så fikk man en pose på avdelingen dagen etter. Det var ukas høydepunkt. (Etter hvert fikk vi også bruke litt private penger i uken, 300 kr trur jeg det var)

Mange var med i et matlag. Altså i vår lille leilighet. Da samkjørte vi bestillinger, så lagde vi felles mat på kveldene. Byttet på hvem som lagde mat. Det var alltid koselig. Ja, vi fikk jo middag av fengselet også. Men det var litt tidligere på ettermiddagen.

Fra 17-18 var vi alle innelåst. Da hadde betjentene pause. Og fra klokken 18 ble vi låst ut og fikk være ute i leiligheten til 20.30

Noen ganger i uka var det også 1.5 time trim på kveldene. Det var vekter, spinning, ballspill etc. Det var også dager for bibliotek. Der kunne det hende at vi fikk se en film.

Besøksdager var alltid koselig. Da kom familie på besøk. Da fikk vi en time innelåst på et besøksrom. De hadde som regel med noe godt å spise. Sjokolade, brus, baguetter etc. Så fikk vi servert kaffe fra fengselet. Men var alltid trist når de dro igjen. De fikk dra ut i verden, og vi måtte bli bak lås og slå. Ja, var ikke synd på oss. Er jo straffen for det vi hadde gjort. Først måtte vi strippes naken foran to betjenter. Ja, av og til også knebøy. Var for å se om noe spratt ut. Smugling er jo selvfølgelig et stort problem.

Det var også flere kurs i fengselet. Jeg gikk på et par av de. Det ene var et ny-start kurs. Altså hvordan vi skal starte på nytt når vi kom ut. Søke på leilighet etc etc. Så var det et ATV-kurs. Nei, skulle ikke lære å kjøre firhjuling. ATV står for alternativ for/til vold. For oss som var dømt for vold, så tok vi dette kurset. Skulle lære å unngå og bruke vold. Da satt vi i ring på sakkosekker, og snakket om vold. Det var mer en skryteklubb syns jeg. Der den ene skulle overgå den andre i hva de hadde gjort. Men, jeg måtte gå der. Så hadde ikke noe annet valg.

Uansett hvor man beveger seg innenfor murene, så blir man fulgt med. Og slik må det jo selvfølgelig være. Det var ikke overvåking inne på celler eller i vår lille leilighet. Utenom det var det vaktposter/rom. Vakttårn og kamera. Skulle du gjennom en dør eller port. Ja, da ble det låst opp for deg fra vakttårn eller rom. De fulgte alle med kamera og hadde full oversikt. Høres ut som en gøyal jobb, men noen måtte jo ha den også.

Innimellom ble jeg låst ned på kjøkkenet utenom arbeidstiden. Da lagde jeg mat privat til noen ansatte. Det var bursdager, konfirmasjoner etc. Jeg lagde som regel koldtbord. Fikk en pakke tobakk i betaling.

Det var to luftegårder i fengselet. En stor fotballbane med benker rundt. Her ble det fotball, kortspill eller bare å gå rundt banen i en time. På den lille luftegården var det sandvolleyball-bane. Og benker rundt. Så det samme ble det her. Ballspill, kort eller bare å gå.

De to store avdelingene var jo avskilt på hver luftegård. De eneste gangene alle var sammen, var i gym salen eller felles grilling på sommeren. Det ble også avskilt på slutten når jeg var der. Skulle ikke være mer kontakt mellom avdelingene.

Skjedde det noe spesielt i fengselet, ja da ble vi låst inne. Jeg hadde utsikt ut mot inngangen. Og var det bråk i fengselet kunne jeg se anti-terror gruppa komme. Ja, det er fengselets egen lille gruppe på 8-10 mann. Da kom de kjørende opp mot inngangen i full fart. Så stormet de ut med ishockey-drakter, hjelmer, batonger og skjold. Her skulle de jaggu få satt folk på plass. Jeg slapp heldigvis unna slikt. Er jo bare å oppføre seg det, så går det bra.

Det var jo episode med selvmord i fengselet også. Stakkar fengselsbetjenten som låste opp den døra på morgenen. Da gikk alarmer og ingen fikk komme ut av cellene sine. Vi ble sittende i timesvis uten å få vite noe. Ingen fikk gå på jobb. Ja, hele fengselet stoppet opp. Det var utrolig tragisk at noen måtte ty til dette skrittet. Denne personen hadde hengt seg selv inne på cella. I dørhåndtak på badet. Da trur jeg viljen for å dø var ganske sterk. Utrolig trist var det uansett.

Det hendte også at vi hadde sandvolleyball-kamper mot andre fengsel. De kom selvfølgelig dit, slipper ikke oss ut fra høysikkerhetsfengsel vel. Vi hadde også eget bedriftslag i fotball. Der var jeg keeper. Da kom bedriftslag inn i fengselet og spilte mot oss. Dette var en gang i uka i sesongen. Og vi var utrolig god kan du skjønne. Nei, er ikke voldelige kamper bare for at vi er straffedømte. Det var vanlige regler og dommer selvfølgelig. Første sesongen jeg var med fikk vi 2.plass i serien. Året etter fikk vi 1. plass. Jeg slapp inn ett mål på en hel sesong. Her snakker vi grusing. Og ved to anledninger klarte jeg å knekke to neser. Nei, ikke på motstander eller meg selv. To fra mitt eget lag faktisk. Begge var uhell da og skjedde inni feltet da flere hoppet opp etter ballen.

Bedriftsfotball var kjempegøy da. Og noe vi tok seriøst. Her leker vi ikke ball. Det ga vel også oss innsatte en mestringsfølelse. Vi samarbeidet og seirer. Ingenting er vel bedre en det.

Jeg husker dagen jeg ble løslatt. Da ble jeg låst ut fra resepsjon, en søppelsekk med klær i hånda. Gikk alene ned mot de gedigne portene. Så hørte man beeeeep og døra gikk opp. Så gikk man noen meter til. Beeeep sa det, og neste port ble åpnet. Da var jeg utenfor portene. Måtte gå 50 meter til, beeeep sa det. Så låste de opp den ytterste porten i gjærde. Jeg var endelig friiiiiii etter 23 måneder.

Husk at dette er nesten 20 år siden. Jeg forteller fra hukommelsen. Ting i fengselet kan ha forandret seg nå. Tiden står ikke stille der inne heller.