Stolt av mannen min

Gjesteinnlegg fra Kokkefruen

I dag markerer vi en stor dag i kokkehuset. En som egentlig er viktigere å markere enn en fødselsdag. I dag har nemlig Tom Martin vært rusfri i 12 år

Vi var på to veldig ulike steder i livet i høsten 2011. Jeg var en travel småbarnsmor, jobbet fullt som kontaktlærer på 8.trinn, aktiv i lokalpolitikken. Han var rusmisbruker og hjemløs. Kan hende vi gikk forbi hverandre i Porsgrunn, uten å legge merke til hverandre. For vi tilhørte to veldig ulike verdener den gang. Likevel skulle denne seinhøsten 2011 bli et vendepunkt i begges liv. For min egen del hadde jeg tøyet strikken for langt, kombinert med trigging av traumer, og kræsja i den berømte veggen så det sang. Så da begynte mine første forsøk på å få hjelp, etter at jeg egentlig hadde tenkt å avslutte alt denne novembermåneden. Men det er en annen historie.

Samtidig ble et ungt par i Porsgrunn tvangsinnlagt på avrusning. Uten denne innleggelsen, hadde ingen av oss vært der vi er i dag.

At Tom Martin har en vilje av stål, når han setter seg noe fore, er ingen hemmelighet. Og jeg tror det var dette som reddet han og Guro den gangen. Og som holdt han oppe i årene som fulgte. Han er ufattelig sterk, mye sterkere enn han tror selv.
I tillegg har han et stort behov, og talent, for å legge seg planer, for så å gjennomføre dem. Dette kom nok også godt med, også på livets skyggeside, når han skulle komme seg ut av det.

Da jeg møtte Tom Martin for første gang i 2019 tok det noen dager før han turte å fortelle om sin fortid med rus. Men jeg visste det allerede. For selv om jeg aldri har drevet med rus selv, har vi begge opplevd livets mørkere sider. Tar en til å kjenne en. Og hans fortid som rusmisbruker kunne ikke ha brydd meg mindre. Han var ikke den personen lenger, han var seg selv og han var definitivt MIN person. Min andre halvdel. Den som manglet i livet mitt. En puslespillbrikke som endelig falt på plass. Jeg hadde jo selv strevet i mange år for å komme meg opp av grøfta. Og vi var begge på god vei for å starte et nytt og bedre kapittel i livet. Og det finnes ingen bedre måte å gjøre det på, enn sammen med en som "løfter deg" ❤️

"Sammen er vi sterke" og "sammen er vi best" er uttrykk vi har brukt ofte, for de er så sanne!

Jeg har blitt spurt tidligere, om jeg er redd for at han skal begynne å ruse seg igjen. Og svaret er et rungende nei. Absolutt ikke! Det livet vet jeg at han aldri vil tilbake til. Han hatet det så inderlig.
Å gå fra hjemløs rusmisbruker til den han er idag, lykkelig gift, fantastisk (bonus)pappa, få bruke kreativiteten sin på sin store lidenskap mat. Det er virkelig et annet liv. Og det å klare å snu livet så totalt, krever virkelig vilje og karakterstyrke!
Som jeg sa til journalisten her om dagen, Tom Martin ER virkelig en solskinnshistorie Og jeg er så uendelig, ufattelig stolt av han

Så dagen i dag skal feires! Hurra for vår alles kjære Tom Martin