Datoen 1.11.11 har stor betydning for meg

1.11.11 er en viktig dag i min kalender. Det er altså 12 år siden i dag.

 Det var ennå mørkt ute denne morgenen, da vi ble fulgt ut i bilen. Ferden gikk så videre til Borgestadklinikken i Skien.

Vi skal altså 12 år tilbake i tid her. Min x-samboer og jeg var rusmisbrukere og hjemløse. Vi bodde på natthjemmet i Porsgrunn. En plass vi kunne være med tak over hode. Vi måtte ut derfra klokken 8 på morgenen, og slapp inn igjen i 15 tiden. Der hadde vi i hvert fall en seng å sove i.

Livet var helt for jævlig. Det var faktisk nesten ikke verd å leve. Vi klarte ikke å bli rusfri alene, og ferden bar lengre og lengre ned i rennesteinen. Det var lang ventetid på rusbehandling. Vi ville ikke overleve ventetid på 1-1.5 år. Min tidligere samboer hadde både hjerteproblemer og kols. Hun kunne gå 10 meter, og veide 35 kg. Jeg veide over 30 kg mindre enn jeg gjør i dag. Jeg var mye på sykehus, både pga anemi og infeksjoner pga uren amfetamin. Ja, for jeg reagerte veldig kraftig på det. Allikavel klarte vi ikke stoppe med narkotika.

Nå var hver eneste dag en lang rus. Et sant helvete for å si det mildt. Den eneste måten å få hjelp fort nok på, var å kjøre seg selv i rennesteinen. Og det klarte jeg med glans. Jeg er jo ikke den som gir meg, når jeg setter meg et mål. For dere skjønner det at, om det er fare for eget liv og helse. Så kommer det en tvangsparagraf inn i bilde, og det gjorde det nå.

Det var fare for liv og helse for oss begge. Vi ville med stor sannsynlighet, ikke overleve vinteren.

Så på rekordtid fikk vi hjelp. Første steget på veien var Borgestadklinikken. Der ventet 3 uker med avrusning. Etter det ble vi sendt videre til Hedemark. Der ventet 6 måneder med opptrening, noe vi også fullførte. Det var meningen at vi skulle til en ny plass etter det. Der skulle vi bo ett år, men jeg var sikker på at vi ikke trengte det. Vi var sterke nok til å klare dette. Vi bosatte oss i Moelv på en liten gård. Ja, for man kan ikke flytte tilbake til samme plass igjen. Da er veien tilbake til rus, veldig kort.

Vi startet vårt nye rusfrie liv. Min tidligere samboer fikk ikke oppleve mer enn 7 måneder av det rusfrie livet. Hun døde på 37 årsdagen sin det året.

Jeg ble boende noen år til i Moelv, mutters alene. Jeg var ikke sterk nok til å flytte tilbake til Telemark enda. Jeg hadde nok med meg selv i den tiden

Så i dag 1.11.23 har jeg vært rusfri i 12 år. Jeg ruset meg bare i 5 år, så antall rusfrie år er jo mye større.

Mye har skjedd på disse 12 årene. Det har vært en utrolig lang reise fra 2011 til 2023.  En reise som har gjort meg til den jeg er i dag. For 12 år siden trudde jeg nok ikke at jeg noen gang ville oppleve 2023, men her er jeg. Og jeg kan nå være stolt av 12 år som rusfri.

Så fra å være rusmisbruker og hjemløs. Så er jeg nå lykkelig gift med Kokkefruen. Jeg har en sønn og to bonusdøtre. Må ikke glemme Cian da. Bikkja er jo også min sønn. Jeg har eget cateringfirma, jeg er en av Norges største bloggere, og jeg er kokebokforfatter. Livet er herlig dere. Jeg har også alle dere følgere. Mange har jeg blitt godt kjent med gjennom kommentarer og meldinger. Både Kokkefruen og jeg syns det er litt gøy når vi skriver ut fraktlapper og pakker bøker til dere. Vi kjenner igjen så mange navn. Og da ser vi også hvor dere bor. Det er ganske godt spredd i vårt vakre land, og utland faktisk. Utrolig morsomt syns jeg.

Det kan hende at det blir en liten feiring av dagen i dag. En dag av så stor betydning for min del, må markeres litt

Jeg har en annen liten ting å feire i dag også. På denne dagen i 2017 fikk jeg ny hofte på Skien sykehus. Så den har 6 årsdag i dag

Jeg vil gjerne takk alt og alle rundt meg. Alle som har hjulpet og støttet meg alle disse årene, både nye og gamle. Ikke minst familien min. Både på far og mor sin side har jeg fått mye støtte. De årene var nok ikke så veldig enkle for de heller. Jeg ruset bort det meste av mine følelser, men det gjorde ikke de. Pårørende til rusmisbrukere har det heller ikke så enkelt. Var nok veldig tøft for de å se på. Håper at de er stolt av meg nå da❤️Og av reisen jeg har gjort.

Tusen tusen takk til min fantastiske kone. Hennes støtte har vært fantastisk. Hun har stått støtt ved min side de siste 4 åra. Og har en finger med i det meste jeg gjør. Det er ikke noe jeg i vi vet dere❤️Vi er et godt team Elsker deg❤️

Tusen takk til alle dere som tar del i mitt liv❤️Og for at dere leser det jeg skriver til dere

Stor klem fra

Tom Martin